Systematisk tenkning er en måte å orientere seg på.

Det er denne tenkningen som brukes når det lages kvalifisert teori – i ethvert fag.

Systematisk refleksjon kunne vi like gjerne si.

Denne måten å orientere seg på i tilværelsen dyrket grekere spesielt.

Det er god grunn til at så mange ord som brukes i teori er greske i sitt opphav.

Gode eksempler på det er ord vi allerede har brukt, "system" og "teori", men også "idé" og "analyse".

Romerne fortsatte på sin måte denne orienteringen, mer praktisk orientert.

Derfor finner vi også mye latin i vitenskap. Som oftest blir det en blanding – "fremmedordene".

Systematikk er først og fremst en måte å oppfatte på, det er ikke primært en ordbruk, ordbruken er en konsekvens.

Først omgrenser vi en enhet og gjør den til et studiefelt. Det er det som er meningen med et "problem" (gresk ord).

Deretter regner vi med at dette problemet er et "system", dvs. "en helhet satt sammen av deler".

Dette inkluderer at delene igjen selv kan være system, dvs. kan sees som satt sammen av deler, "subsystemer".

I tillegg kan selvsagt også problemet vi har gitt oss i kast med, selv kan være en del i en større helhet, et større system (jf. økologi).

Når vi skaffer oss et bilde av hvordan problemet er satt sammen, eller bygd opp, har vi det vi begrepssetter med endelsen –logi.

I prinsippet kan hva som helst kan gjøres til et "problem" og bli gjenstand for systematisert viten i en –logi.

Tenk på alle fagene og vitenskapene med navn på –logi. Kanskje du ikke vet det, men for eksempel "Mariologi", det fins også.

Når vi tenker på vitenskaper mer som dreier seg om ferdighet, kunst, får vi dem som ender på –ikk, didaktikk, systematikk…

De systematiske beskrivelsene blir –grafi. Om bøker: bibliografi, om folk: demografi, om jorden: geografi…

Vi kan også systematisk studere hvordan vårt "problem" ble til, det blir en –goni, f. eks. opphavet til verden, kosmogoni.

Vi kan også diskutere hensikt, formål, endemål, den fulle realisering av noe – det kalte grekerne "telos" – det målet det utvikler seg mot.

Det vi har kalt en serie tema i "troslære" benevnes nettopp som –logier. Sjekk helheten igjen!

Eller gå tilbake til "Innledningsdelen".